Skoler

Bergesiden var opprinnelig to skolekretser. Den ene, Valset, hadde sitt skolehus på Jevnaker skolejord, nabo til Stjerterud (Magnes) gard, sørvest for Vestmo-krysset. Dette var en toetasjes bygning som lignet de andre skolebyggene som ble reist i kretsene på denne tida (seinere Smedstuens kafé).

Den andre kretsen, Bergesiden, hadde sitt skolehus på Klipperudjordet. I denne bygningen, Bergs kredsskole, var det undervisning fra 1858 (eller før) til 1866. Da ble skolebygningen nevnt over, flyttet fra Klipperud til Butteberg. Dette utgjorde halvdelen av bygget vi ser på bildet av Butteberg gård.

Folketellingen fra 1875 viser gårder og personer i Bergesiden, Rud og Valset. Her får vi et levende inntrykk av hvike garder som tilhørte de 3 ulike kretsene.

1) Antall i Bergesidens Kreds: 51 boliger og 312 personer
2) Antall i Valsets Kreds: 51 boliger og 271 personer
Interessant nok var det like mange boliger både i Bergesiden og Valset!

Hver av kretsene hadde sine dedikerte skolehus som tok imot elever fra kretsen. Skolehusenes plassering lister jeg opp i samme rekkefølge som de omtalte kretsene ovenfor: 1) Butteberg skolejord som nabo til Butteberg gard. 2) Jevnaker skolejord som nabo til Stjerterud (Magnes) gard.

Bergesidens og Valsets Kreds hadde begge skolelærer Arne Urdahl. Han måtte pendle mellom to skolebygninger.

I 1883 ble disse Bergesiden og Valset krets slått sammen til en krets kalt Bergesiden. Samtidig ble det satt i stand ny felles skole på Butteberg skolejord. Skolebygningen som var flyttet fra Klipperudsjordet i 1866, fikk nå et påbygg.

Bergesidens skolebygning på Buttebergsjordet slik den stod fra 1883 til 1915. Dette bildet finner vi i Våler Bygdebok under garden Butteberg.

Vi ser at skoletomta er inngjerdet. Første bygningen bak gjerdet er nok kombinert vedskjul og utedo. Den lange bygningen med ulike fargenyanser på taket, er Bergesiden skolebygning fra ca 1882 til ca 1915. Den venstre delen av bygget er småskolen for elever de første årene, og høyre del er altså storskolen. (Halvor Holtet fortalte til Gunnar Urdahl.)

Veien på bildet er samme trasé som i dag år 2024. Det finnes utebilder av lærere med elever foran de vinduene som vi skimter på storskolen.

Denne bygningen ble så revet for å gi plass til den nye skolen som ble bygget på Bergesiden skolejord 1914-15. Bildet ble tatt like etter skolen stod ferdig til skolestart i 1915.

Bergesiden skole rett etter at den stod ferdig i 1915.

Bildet er tatt på Bergesiden skole 17. mai i 1945, rett etter frigjøringen. Kilde: Våler-kalenderen 2023.

Bergesiden skolen var i drift fram til 1966. Skolebygningen ble senere solgt og revet i 1969.

Den to-etasjes bygningen på Jevnaker skolejord var ikke lenger skole etter samenslåingen av kretsene i 1883. Det var Emil Kokkin som kjøpte Jevnaker skolejord og flyttet bygningen til det stedet der Smedstuen har verksted i dag. Bygningen ble flyttet til Vålbyen en  gang mellom 1899 og 1902. Her drev han butikk i mange år. 

Den andre, mørke bygningen på venstre side er Kokkins butikk.

Ole og Bergjlot Smedstuen kjøpte eiendommen etter Kokkin av Gudmund Gjerdrum i 1931. Da var det allerede Shell-pumpe på eiendommen. Bergjlot drev kafé og fylte bensin.

Tegning av Smedstuen kafé. Dette var bygningen som ble flyttet hit og som tidligere var Valset skole.

I 50-åra ble det først bygd smøre- og vaskehall og så et verkstedbygg i to etasjer.  I henhold til den kommunale reguleringsplanen ble det gamle bygget, som hadde vært skole i Valset krets fram til 1883, revet på 60-tallet.

I 1966 ble skolene på Vestsida sentralisert til Våler sentrum. Det var da 8 elever ved Bergesiden skole.

Kilder:
Hans Kristian Urdahl
- Gunnar A. Urdahl
Jubileumsskrift 1854-2004, Våler kommune 2005
- Digitalarkivet, Folketelling for 1875 https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/52072

Forsamlingslokale

Butikker

Bedehus

Eiendommer